Interaction
Tilfeldigheter kan ha mye å si, både i hverdagen og i prosjektarbeid. I løpet av de fem ukene vi var i Minneapolis møtte vi en del mennesker av ulik karakter...
Abu Hassan fra Los Angeles som lagde en dokumentar om gjengvirksomheten i Minneapolis, og også
fortalte en god del om gjenger og ungdom som befinner seg i en situasjon der gjengtilknytning utgjør deres liv. Abu var tidligere
medlem av ‘Crips’ i Los Angeles, så personlig erfaring og involvering manglet det ikke. Han ble også med rundt på en del besøk i organisasjoner.
JC Bagdadi
...en annen person vi tilfeldig møtte. Denne gangen på gaten. Det var vår andre dag i byen, og vi sto ved et hjørne
Downtown og lurte på hvor vi skulle bevege oss. Og det må ha vært slik vi så ut, totalt ‘out-of-place’, for plutselig
var det en mann med arabisk utseende som sto og stirret på oss.
"USA som helhet er en ‘loony-bin’", tenkte vi og
kikket på hverandre med et oppgitt blikk. Usikre på hva vi skulle foreta oss, begynte vi bare å prate som om
ingenting foregikk. Da mannen tok kontakt, viste det seg at han hadde andre hensikter enn vi først antok. Han
introdusert som JC Bagdadi (filmprodusent for MTN) og hadde skjønt at vi pratet skandinavisk. JC var rett og slett
nysgjerrig. For å gjøre en lang historie kort, endte det med at han satte oss i kontakt med Patrick Hennesey.
Hennesey hadde laget en dokumentar nettopp om hjemløse i Minneapolis, en film vi kjøpte og så umiddelbart.
Larry hevdet å være guvernøren av California en dag, for så den neste dag å være lege, nærmere bestemt patolog. Hadde
tidvis også et sinnemestringsproblem...
Mike Baizerman
The Loony-Bin: Vi bodde tett, men etter kort tid ble dette kun en annen livsstil å tilpasse seg til. Humor var en sentral rolle
i perioden, på flere måter. Ungdomsherberget vi bodde i viste seg å ha en del merkelige mennesker spredt rundt på
rommene. Det var hyggelige mennesker, men også gale mennesker, bokstavelig talt (se også Larry).
City of Lakes Internatiional House fikk dermed tilnavnet "The Loony-bin".
...
Vi må jo rette en takk til alle som tok oss i mot med åpne armer...