...er slett ikke hvordan jeg beskriver mitt eget
ferdighetsnivå, men det er en befrielse å kunne prøve. Å leke med
ord er en hobby, og med trening vet man aldri.
Mine første ord på "ordentlig" i skriveånd fant sin
vei i en rød skrivebok på Fiji i 1996. Siden da kan jeg faktisk betegne meg
som refusert forfatter. Men moro og lærerikt er det!
Litt av hva jeg holder på med finner du smakebiter på i menyen til høyre.
I tillegg er det jo mye som ligger der, som ikke tas opp så ofte...
- Diverse noveller Ikke gjort noe med på lenge, men ligger der
- Edgar's Café Også en roman som var under oppbygning
----------------------------
Min liste over favorittbøker er:
- Paul Auster: New York Trilogy
- Chuck Palahniuk: Survivor
- Luke Rhinehart: The Dice Man
- John Irving: Son of a Circus
- Milan Kundera: The Unbearable Lightness of Being
- Bret Easton Ellis: American Psycho
- Fjodor Dostojevskij: Raskolnikov
- Jack Kerouac: On the Road
"Jorden er blå" er en liten strofe jeg har satt sammen, tildels fra en annerledesfilm fra Cuba er under. Kanskje har den verdi for flere enn meg?
Jeg tilbragte hele natten i stillhet. Min sjel døde bort i mørket.
Lidelsens veier er uransakelige.
Morgenen etter ble jeg vekket av selve livet.
Dagens første solstråle var min, og bare min.
Jeg grep tak i den og ble øyeblikkelig fylt med lys.
Du lever bare en gang.
Husker du? Det gjør jeg.
Jeg husker ikke hvor, men du sa til meg:
”Du lever bare en gang. Det spiller ingen rolle om det varer 100 år. Det finnes bare ett liv.” Det var det du sa.
Jeg skal bruke dine ord, ordene du gjentok til meg:
”Det som teller er ikke hvor lenge du lever, men hvor mye. Gå ut, elsk, gråt og kjemp.
De som lever livet er de eneste som får et liv.
Ikke stå på samme sted, mens du klamrer fast til tiden. Gjør hvert minutt evig. Og til slutt: Tenk på alle de fantastiske tingene!
Livet er nesten ingenting, og samtidig er det alt! Du hersker over de største gledene.
Føl, pust, drøm…”
Du skal ikke synes synd på deg selv.
Skam og lidelse hjelper ikke mot noe.
Gi slipp på øyeblikket. Hvor er styrken din? Hvor er ditt mot?
Du har fortsatt krav på den jorden vi lever på.
Gi slipp på all skjensel. Gjør feiltrinn. Glem alt. Fly. Vær brudens vind.
Slå ned veggene som holder deg fanget. Rist av deg støvet.
Hvordan er den sangen igjen? Virkelighet er liv og død. Hvorfor bekymre oss slik?
Ikke gråt! Det er bedre å dø av latter.
Stol på meg!
Vær sterk!
Jorden er blå!
Why write? Dette er også tittelen på noe Paul Auster har skrevet. Årsakene til hvorfor mennesker skriver er nok varierte, eller har ulike
opphav. For min del handler det om flere ting. For det første er det utrolig lærerikt og spennende, uansett hvordan resultatet blir. Det er ikke alltid
produktet som er viktig heller - men selve skriveprosessen.
For eksempel med dagbøker, hvor man [jeg] ofte lasser over en del tankevirksomhet og på den måten bruker
skriving som en slags kontainerfunksjon.
Når det gjelder forsøkene på å lage historier handler det om det samme + et ønske om å dele historiene på best mulig måte! En frustrerende prosess, da det er
utrolig vanskelig. Men forhåpentligvis har jeg ikke dårlig tid her i verden, og språket modnes for hvert år jeg lever.
Men en ting er sikkert: Det er veldig blottleggende å vise noen hva man skriver...så handle with care.